Stokkmaur

Stokkmaur er Europas største maurart, og er utbredt over det meste av landet. Det finnes tre arter av stokkmaur i Norge, men to er mest utbredt: vanlig og varmekjær stokkmaur. De bygger bol i døende eller døde bartrær.

Hvordan ser stokkmaur ut?

Arbeiderne blir fra 5-14 mm lange, og gjenkjennes gjerne av sine kraftige kjever. Dronningen kan bli opp til hele 20-30 mm lang. Fordi arbeiderne varierer såpass i størrelse, kan de minste lett forveksles med rød skogsmaur. Forskjellen på disse to artene er imidlertid at rød skogsmaur har røde og svarte hoder, mens hodet til stokkmauren er helt svart. Ryggen er også jevnt krummet.

Hvordan oppfører stokkmaur seg?

Stokkmauren kan etablere et samfunn i råteangrepede bjelker. Maurene vil gnage ganger og hulrom i treverket for å få plass til samfunnet. Hus og hytter i skogsterreng med bartrær er spesielt utsatt for angrep. Etter hvert som maursamfunnet vokser vil maurene utvide sitt bol til friskt treverk i huset.

Dersom stokkmauren bosetter seg i hus eller hytter, kan det oppstå store skader. Denne maurarten er veldig sky og vanskelig å oppdage fordi den bygger redet sitt i skjulte konstruksjoner i bygninger. Du kan ha et stokkmaurrede i huset hvis du ser maur inne i huset over tid, det drysser sagspon ut av taklister og/eller paneler og du hører knitrelyder i veggen.

Hvordan bekjempe stokkmaur?

Det er vanskelig å forebygge mot invasjon av stokkmaur. Den vanligste behandlingsmetoden er å benytte forgiftet åte som legges strategisk der mauren har stien sin. Åtet blir bragt til dronningen av arbeiderne og samfunnet vil dø så fort dronningen dør. Merk at det kan ta noen uker før alle maurene er døde, og at du derfor bør sørge for at åtet fremdeles er der, et par uker etter at du har observert maur for siste gang. Dersom reiret er tilgjengelig, kan det fjernes mekanisk med støvsuger.